200 år etter den første beskrivelsen av barnedemens

For 200 år siden beskrev legen Otto Christian Stengel en sykdom han aldri tidligere hadde sett. Fire søsken fra Røros-området, alle født friske, mistet gradvis synet og ferdighetene de hadde lært. Stengels observasjoner ble publisert i 1826 og regnes i dag som verdens første beskrivelse av NCL – en av sykdomsgruppene som gir barnedemens.

Mye har skjedd på 200 år.

I dag vet vi at NCL-sykdommene har genetiske årsaker, og forskningen har gitt oss en stadig bedre forståelse av hva som skjer i cellene når sykdommen utvikler seg. Samtidig har nye teknologier gjort det mulig å utvikle og teste behandlingsstrategier som tidligere ikke var mulige.

Ved NTNU arbeider forskerne blant annet med å teste eksisterende legemidler som kan hjelpe cellene med å håndtere konsekvensene av sykdommen. Parallelt utvikles genterapi med mål om å tilføre cellene en fungerende kopi av genet som mangler. Resultatene så langt gir grunn til optimisme.

Fra Røros i 1826 til Røros i 2026

Denne helgen vender historien på mange måter tilbake til der den startet.

I forbindelse med 200-årsjubileet for Stengels første beskrivelse samles forskere, klinikere, pasientorganisasjoner, familier og representanter fra industrien fra hele verden på Røros til den internasjonale Stengel200-konferansen.

Målet er ikke bare å se tilbake på 200 år med forskning, men å samle kreftene rundt det viktigste spørsmålet fremover: Hvordan kan kunnskapen vi har i dag omsettes til behandling for barn som lever med sykdommen?

I en ny kronikk i Forskersonen forteller professor Magnar Bjørås og forfatter Guro Kulset Merakerås historien om Stengels oppdagelse, utviklingen som har skjedd siden 1826 – og hvorfor vi nå kan stå nærmere en behandling enn noen gang tidligere.

Les kronikken «200 år etter oppdagelsen kan det endelig komme en behandling» på Forskersonen: https://www.forskersonen.no/demens-kronikk-meninger/200-ar-etter-oppdagelsen-kan-det-endelig-komme-en-behandling/2698610

Neste
Neste

Et samlingspunkt for forskning på sjeldne genetiske sykdommer